Tross situasjonen var det en fin begravelse. Jeg var den personen som hikstet mest og gråt høyest, men jeg bryr meg ikke. 

 

Denne sangen er til deg Celine. Jeg er så glad i deg. 

 



 

Bildeserien må vente litt, ettersom vi fortsatt leter etter bilder.




Kjære Celine

Husk at jeg alltid, ALLTID kommer til å være her for deg. Du er den beste personen jeg vet om, uansett om vi krangler kommer du alltid til å være den beste i verden. Jeg er så ufattelig glad i deg, ingen andre forstår det like godt som oss selv.

Tormod har kanskje forlatt oss, men han er så absolutt ikke borte. Han lever i hver og en av de som var glad i han, og som fortsatt er det. Han lever i luften, og han passer på oss alle sammen. Han var en så god mann, morfaren "vår". Lot oss komme og gå som vi ville, når vi ville.

Jeg husker da du fortalte at han var syk, og jeg husker jeg tenkte at rettferdigheten ville gjøre han frisk igjen. Kanskje jeg hadde rett. Kanskje han ble frisk da han forlot oss natt til søndag. Kanskje han har det mye bedre nå enn det han hadde. 

Jeg skjønner  godt at du er lei deg, jeg er også det, og det har vi full rett til, men jeg har ikke lyst til at humøret ditt skal gå rett til bunnen nå.
Jeg vil ikke at du skal glemme det som har skjedd, men jeg vil at du skal bruke det som en fremgangsmåte til noe du vil oppnå.
Jeg vil at du alltid skal ha morfar i bakhodet hver gang du gjør noe og tenke "ville morfar ha likt at jeg gjorde dette?" 
Jeg vil ha den sprudlene, glade Celine til enhver tid.
Jeg vil at bestevennen min skal være glad, fordi jeg klarer ikke å sitte å se deg gråte, eller være trist. Er du trist, er jeg trist, det er bare sånn det er.
Jeg vil at du skal komme til meg uansett hva det gjelder. 

For at flyttingen min ikke skal hindre noe av dette kan du komme til meg når du vil, uansett hva det gjelder. Døren vil alltid være åpen, bare ta en telefon og kom. 


Fordi vi har vært venner lenger enn alltid, skal neste innlegg være en bildeserie av oss gjennom hele oppveksten. Det kan ta dager, ja til og med uker til det blir publisert. Vi skal gå igjennom alle bilder av oss sammen.

 

Kjære Celine, jeg er kjempemegasuperduperglad i deg.

 

Kjære Tone Merete, Else Marie, Hanna og alle andre som kjente Tormod. Jeg kondolerer.

 

Kjære Tormod Lund, hvil i fred.




"The greatest thing you'll ever learn, is just to love and be loved in return."

 

 









Jeg har fri, men sitter allikevel med skolebøkene i fanget for å gjøre noe av det som må bli gjort til i morgen. I stad slo en tanke meg. Det er jo Valentine's day. 

Jeg kan virkelig ikke være den eneste som driter i Valentine's og alt det klisset der.
Jeg mener, joda, det er for så vidt greit at vi har en dag der kjærester og andre vanlige mennesker kan erklære sin evige kjærlighet til hverandre, men skal det gjelde ekstra mye akkurat denne dagen? Hva med de resterende 364 dagene i året?

"Er du ikke glad i meg?" "Joda, men jeg kan ikke si det før 14. februar!"

 

Også dere som ikke tør å si dere liker en person før på Valentine's. PINGLER. Det er ikke mer romantisk 14. februar enn andre dager. 

 

Så er det disse kortene da. Disse kortene man sender rundt. Her kan miljøagentene rive av seg håret i fortvilelse, for alle disse kortene blir kastet i morgen. 
På barneskolen ble vi bedt om å lage et valentineskort til alle i klassen. Totalt meningsløst. Glitteret lå spredt utover hele klasserommet, og søppelkassen var full av papir.  

 

Uansett hva du mener om Valentine's day, vil jeg bare ønske alle en grusom dag. Jeg håper dere alle faller ned i et mørkt hull og blir borte for alltid. 

<3<3<3<3

 

Husk å se Endelig Tirsdag med Runar Nilsen og Odd-Reza Kvernevik i kveld klokken 20:00.

-Mia.




Ja, vi har utrolig lite å gjøre. Og ja, jeg vet vi er sykt kule. 

 

Denne er til deg Henning.

 

 

.Mia.




Takk for meg.

 

.Mia.




Jeg hadde besøk av en del folk i går. Jada, det var hyggelig, veldig faktisk. SÅ fant vi ut at, HEY, vi finner et kamera. 

Resultatet ble da dette. Jeg vil bare si at det ikke var noe alkohol overhodet i løpet av kvelden, det er bare oss, og alt for mye sukker.




Celine og Bendik flinke på duckface, Håkon er jeg ikke helt sikker på hva gjør.


Fortsatt veldig usikker.

Egentlig lekte Håkon seg veldig mye med kameraet, men jeg skal ikke legge ut alle de bildene. 


Ja.


Mmh, her har vi Bendik, som gjør.. ett eller annet.


Og HER har vi Henning Tollum Næss, og Håkon da.

 

Okei, det var flere bilder, men jeg tror ikke at noen vil se de. Uansett så ble det en bra kveld med mange herlige mennesker.

.Mia.




NÅ har jeg lært hele sangen. Den umulige delen viste seg å ikke være umulig allikevel, selv om det tok 40 år å lære den. Har fortsatt noen slurvefeil i ny og ne, men det må man nesten regne med når man ikke kan noter.

Den eneste måten jeg har lært denne sangen er å ha sett noen andre spille den på forskjellige videoer på Youtube, i og med at tutorial'ene er sykt treige og jeg gjerne vil lære sangen så raskt som mulig. 

 

Selv om ingen har lest noe av det som står ovenfor,  håper jeg de forstår at det er SYKT vanskelig å spille piano uten å kunne noter, om du ikke bruker Youtube tutorials som går helt sykt sakte da.

 

.Mia.




Jeg synes alle skal lese >dette< innlegget og kondolere til familie, kjæreste og venner av Marcus som ble borte denne søndagen. 

Jeg kjente han ikke, men jeg er veldig trist på vegne av alle som kjente han.
Jeg møtte to gråtende ansikt da jeg kom på skolen på mandag. En av de var bestevennen min Eva, som har skrevet innlegget jeg linket til over. Den andre var sidekameraten min. Begge spilte i teater med Marcus.

Jeg ble utrolig trist den mandagen da to av venninnene mine måtte løpe ut 1/2/3 ganger i timen fordi det rett og slett ble for mye, og da Eva til slutt dro hjem skjønte jeg hvor nært forhold de hadde selv om de ikke var så mye sammen ellers enn teateret.

Alle varme tanker sendes til familie, venner og ikke minst kjæresten Natalie. Vær sterke alle sammen.

 

Hvil i fred, Marcus. Du vil aldri bli glemt, det skal vi sørge for alle sammen.





hits